top of page

Turorientering

Turorientering

Å lete etter poster er en fin måte å lokke barn ut på tur. Ideelt sett skulle man kanskje fått til tur med barn uten lokkemidler, men bare basert på at man kan holde et miniforedrag om hvilke spennende små dyr og planter man kan finne langs bakken. De fleste av oss kan ikke så mye at vi kan fortelle om 5 typer insekter eller fuglearter på rams. Å dra på skattejakt etter poster kan være en fin inngangsport. Så kan man etter hvert lære seg navn på små dyr og hva de heter.


På 1. mai inviterer Askeladden Turorientering til familiedag på Hvalstrand fra kl 10 til 14 med åpning av orienteringspostene i nærområdet. Det blir bålpanne, konkurranser med små og store premier og selvfølgelig salg av sesongens kart i Asker-området.



barn med sykkelhjelm ved steinstrand og glitrende hav ved hvalstrand
Fint å finne skatter i vannkanten også på Hvalstrand

Selv har vi hatt mye glede av turorientering. Det begynte under pandemien, da vi og rekordmange andre kjøpte kart og dro ut på leting. Det hendte at vi voksne så postene først, men sendte ut barna som speidere og spilte overrasket da barna hvinte av glede av å ha funnet de karakteristiske oransje og hvite feltene. Vi satt tett sammen foran skjermen etterpå for å registrere funnene våre og se at vi klatret oppover resultatlista. En høstferie merket vi at det hadde gått for langt. Det var allerede skumring da vi la ut på tur. Forbausede blikk ut av vinduer møtte oss da vi trasket gjennom en blindvei og ut i skogen. Selv merket jeg at jeg skammet meg litt over å ta med meg små barn på tur ut så sent. Men nå hadde vi bare noen dager før disse postene ble fjernet for sesongen. Og det var ledig plass til oss lenger opp på resultatlista. Så jeg bet skammen i meg.


Det ble selvfølgelig mørkt kort tid etterpå, og ennå hadde vi ikke funnet de postene vi hadde sett oss ut. Da vi sto midt i et buskas, og jeg prøvde å se ut som om jeg ikke tenkte på flått eller hjortelusfluer og barna klemte hendene stadig hardere, var det ingen vei utenom. Vi måtte bryte prinsippet om å aldri bruke GPS på mobilen for å finne frem. Vi skrittet etter alfahannen vår som gikk først med lysende mobiltelefon i hånda. Heldigvis var vi ved en liten hytte og en grusvei i løpet av kort tid.


En annen gang leste vi kartet feil og gikk for langt. Det var selvfølgelig ekstra bittert at vi akkurat da skulle treffe på en sverm hjortelusfluer. Vi løp tilbake til sivilisasjonen og mistet alle hemninger idet vi rev av oss klærne på grusveien som er en populær fartsvei. Heldigvis var det ingen som så den ufrivillige strippingen vår.


Før barna med rette ble lei av jaget vårt, og syntes orienteringsturene ble for stressende, fikk vi oss mange fine skattejakter.


For turorientering kan man gjøre året rundt. Hver sesong er det både lette og vanskelige turer. Vi har lett etter poster til fots, på sykkel og med ski på beina. Takket være kartene har vi kommet oss ut fra godt opptråkkede stier i nærområdet vårt til nye stier som også var i nærområdet vårt, men som vi hadde oversett. Barn kan lære om hvordan kart fungerer og å navigere uten skjerm.



gutt foran orienteringspost i skogen
En speider har funnet flere mål


bottom of page