Sollihøgda - Sørsetra

I en av de mange skogene nær grensa mot Sverige ligger møbelfabrikken The Plus. Her produserer Vestre møbler til utebruk. Sannsynligvis har du sittet på en benk produsert av Vestre uten å vite det. Møblene  er visstnok populære i utlandet også. Fabrikkbygget har blitt omtalt av Grønn Byggallianse, og det var slik jeg ble oppmerksom på det.

Det er altså ikke bare på Møre at det lages møbler. Men Vestre vil mer enn å bare produsere møbler, de vil vise frem hvordan de gjør det, fremme allemannsretten og skape opplevelser for store og små. The Plus ser ut som et plusstegn fra lufta. Knappe 2 timer med bil tar det å kjøre fra Oslo. Besøket kan derfor tas som et stopp på vei til Sverige, hvis man skal dit. For oss blir det en omvei på vei til Trondheim og lenger nord.

Norges høyeste sklie

Vi har akkurat vært og sett på glassblåsing på Magnor Glassverk når vi parkerer utenfor The Plus. Litt forvirring om hva som var publikumsadkomst gjorde at vi fikk en bonusrunde, men vi fant frem til slutt. Barna har bare ett mål for øye; hvor er sklia?

Norges høyeste sklie på The Plus møbelfabrikk

The Plus kan skilte med en sklie med et fall på 14,7 meter fra topp til bunn, noe som gjør den til Norges høyeste sklie. Derfor løper barna oppover den lange trappa langs den ene fløyen. Trappen løper parallelt på innsiden av fabrikken også. Det ser ikke ut som lagerfløyen, hvilken kan det være? Hadde det vært opp til meg, hadde vi vært på omvisning i fabrikken. Men da vi forsøkte å kjøpe billetter til omvisning på nettsiden, fikk vi feilmelding. Så vi får kikke inn gjennom vinduene i stedet.

Parallelle trapper ute og inne

På toppen finner barna raskt inngangen til sklia. Barn har nok en egen evne til å finne frem til leker. Et trafikklyssystem signaliserer om det er klart for aking eller om du må vente. Etter noen turer blir barna motvillig med på inn i det åpne, runde rommet midt i bygget.

Trafikklyssystem som gjør det trygt å skli

Linjer og buer

Noen liker rette linjer og ordnede rekker. Andre foretrekker buer og asymmetri. Her på The Plus får du begge deler. Midt i plusstegnet er det et sirkelformet hull med en trapp som snirkler seg nedover hullets rand. Et grønt lønnetre står i midten av den lille plassen på bunnen og poengterer det spiralformede mønsteret av heller og gress. Fra trappen kan vi kikke inn i fabrikken. Møterom, kaffedisk og pausebord er runde. Også en lampe henger som en glorie over den runde kaffe- og vanndisken i pauseområdet.

Vi ser stativer med tynne, gule ståldeler. Vi ser skinner i taket hvor deler og ferdige møbler hektes på for å flyttes fra produksjon til lager. Vi ser fargelagte stier langs gulvet som svinger seg rundt i lokalet. På nettsidene kan jeg lese at hver fabrikkvinge har sin egen fargepalett som følger produksjonsflyten. To produksjonsroboter står inne i et glassbur i den grønne delen. Ut fra nettsidene ser det ut til at dette kan være Margot og Randi, selvlærende lakkeringsroboter som ved hjelp av kunstig intelligens skal redusere tidsbruken på fargeskift fra 15 minutter til 30 sekunder. Akkurat nå lader de opp til neste økt.

Kaffedisk med glorie og kildesortering

A walk in the forest

Etter å ha tilbrakt det meste av arbeidslivet med utsikt til andre pulter eller til nabobygg tett på, virker det å jobbe her nesten som å være på tur i skogen. Men jeg slapp å bli observert av fremmede. Det er et par øyer med pulter i landskap her. Jeg skimter toppen av et hode, tydeligvis er det noen som er på jobb denne julidagen. Lyse, lange gardiner dekker hele lengderetningen til vinduet, og kan holde solstråler og nysgjerrige blikk unna. På et skap ser jeg en vannkaraffel som sannsynligvis kommer fra Magnors andre hjørnesteinsbedrift, Magnor Glassverk.

Pausekrok og møterom med innsikt

Området rundt fabrikken er ment å bli en opplevelsespark. Vi tar en kikk på hvor langt man har kommet. På infoplakater kan vi lese dikt av den Hans Børli. Han ble født i 1918 i dette området og var tømmerhogger, og fikk tilnavnet «skogens dikter». Vi leser et dikt om marihøna. Dessverre er vi litt for rastløse til å dvele ved de fine diktene.

Et av diktene til "skogens dikter" Hans Børli

Overalt er diverse benker i knallsterke farger, Vestre-møbler, selvsagt. Det jeg liker best, er et langbord, med langbenker på hver side, som kanskje er 20 cm på det laveste punktet, men skrår opp og blir til rene barkrakker i den andre enden. Her kan alle finne en sitteplass som passer dem best. Om du da får sitte i nærheten av de du kom med, er en annen sak.

Et lite hus, en bod nærmest, med skråtak, står for seg selv. Jeg lurer på om det kan være et toalett, men jeg finner ikke noen forklaring på det. Panelet er fascinerende, det ser ut til å være brente planker? Jeg ser flere maur som er travelt opptatte med å bære små nåler oppover. Har de etablert en liten tue oppe på taket? Jeg leser etterpå på nettsidene at selve fabrikken er kledd i forkullet lerketre. Dette skal visst gjøre treet vedlikeholdsfritt, samt hemme brann og sopp. Så det forklarer den saken.

Maur på forkullet lerketre

Allerede nå kan man overnatte i området rundt fabrikken, i den såkalte Forest Campen. Så lenge man ikke setter spor etter seg, er det fritt frem for å overnatte her. Vi syntes det var noe kjent med den store skulpturen man kan gå gjennom. Sto den ikke ved Rådhusplassen en gang? Jo, det viser seg at er installasjonen «Verdensportalen», som sto utenfor Nobels Fredssenter da det åpnet i 2005. Vi ser at det er små lyspærer innfelt i det buede gulvet, og skulle ønske at vi hadde vært her når det var mørkt. Men det får bli en annen gang. Nå er det på tide å komme seg videre.

Verdensportalen av David Adjaye

En park med en 5-årsplan

Ikke alt er like selvforklarende her. Vekterveien står det på et skilt festet til et tre, uten at vi forstår hva det innebærer. "Eidskogsrøya" står det på et laminert ark festet til et annet tre. Jeg går i retningen den tykke pila på arket peker, men jeg kommer bare til slutten av parken og ser på et industriområde bak et gjerde. Dette er et område i utvikling, en park med en plan.

Mange steder å slå seg ned i parken rundt The Plus

Neste gang vi kommer hit, vil det utvilsomt være mye nytt her. Kunstinstallasjoner, utstillinger, lekeplass og utkikkstårn står på lista. Diktstien er planlagt utvidet, med en bro som ser ganske stilig ut og som vil lede mot sentrum, hvor blant annet Magnor Glassverk ligger. Flere møbler i ekstra stor størrelse til å klatre og leke på skal også komme.

Om vi hadde dratt hit ens ærend, er jeg usikker på. Men ikke alle steder i Norge på størrelse med Magnor kan by på 2 steder som byr på opplevelser for barn og voksne og som gir et innblikk i produksjon av flott håndverk. Er man i området, er det absolutt verdt et stopp.