1. mai for alle?
Jeg har feiret 1. mai mange steder og på ulike måter. Jeg har gått i tog med og uten barn, i Norge og i Torino, Fiat-fabrikkens hjemby. Som student ble det mange feiringer med noe godt i glasset. Med tiden har jeg merket at det var lettere å være for fordeling av goder da jeg ikke hadde så mange av dem selv. Jeg føler ikke at jeg knuger på pengene mine nå, men merker at jeg trenger dem for å beholde huset barna og vi har blitt glad i. Jeg liker også å gi bort penger og å støtte journalistikken. Vil man ha ordentlige nyheter, må man forvente å betale for dem. Jeg kjenner selv at jeg ikke er interessert i å jobbe gratis, så da kan jeg ikke forvente at journalister, redaktører, fotografer, grafikere og alle de andre som jobber for at vi får vite hva som foregår utenfor vår egen boble, gjør det.
Uansett, 1. mai. Sist gang var jeg nok på småborgerlig vis og ryddet i hagen slik man gjør når man har hage og små barn og ikke orker å bruke en hardt tilkjempet fridag til annet enn å slappe av og endelig få luket litt. Det betyr ikke at jeg ikke er takknemlig for dagen. Det betyr ikke at jeg ikke synes det er verdt å kjempe for arbeideres rettigheter. Men jeg har en vid forståelse av både ‘arbeider’ og ‘rettigheter’. Jeg vil at flere skal ha mer av det som er bra. Derfor kjøper jeg t-skjorter, nattøy og diverse fra Fair&Square. Kjøper du herfra, er du med på å gi kinesere et glimt av hvordan jobben, livet og samfunnet kan være. Arbeidstakerne her jobber 37,5 timers uke, får fri i helger og ferier for å kunne være med familiene sine. Snart åpner de fabrikk i Romania
Den norske velferdsmodellen kan eksporteres. Vi kan vise verden at en butikk kan gå rundt samtidig som arbeiderne har det bra. Innlysende om du spør en hvilken som helst nordmann, sosialdemokrat eller ei, men langt fra logisk for en rumener eller kineser. Ikke fordi vi er så smarte, og de som er så dumme, men fordi de ikke er vant til det.
Mener du at fagforeninger kun er for de radikale? Har man kun rett til å kreve noe når man er lavtlønnet? Handlet ikke arbeiderkampen om å få like rettigheter og goder? Lønn er klart et gode som lavtlønte ønsket seg. I tillegg ønsket man rett til en trygg arbeidsplass hvor man ikke risikerte liv og helse ved å utføre arbeidsoppgavene sine.
Folka som ga deg helg, kaller LO seg. Folka som ga deg trepartssamarbeidet høres kanskje ikke like sexy ut, men det vel så viktig. Og hvem var det egentlig? Noen som vet? Svaret kommer senere.
I tillegg, dersom man skal hedre de som har kjempet frem viktige seire, hva da med Venstre, som kjempet frem parlamentarismen? Sannheten er at når ett mål er nådd og blitt gjengs, jobber man videre for neste mål, og glemmer de som kjempet frem godene. Man skal derfor være takknemlig for de som la ned en innsats som kom andre til gode. Derfor er jeg takknemlig til både de som ga oss parlamentarismen og de som ga oss helg. Nå benytter jeg min meningsfrihet til å kjempe for det som jeg anser som viktige mål.
Akkurat som andre kjempet for minstelønn, fordi det skulle være et visst nivå av likhet, et bunnivå, kjempet de for noe som andre hadde, og som de også ville ha. Et minstenivå, et visst nivå av verdighet. Yt etter evne, få etter behov. I dag har etter hvert selvstendig næringsdrivende og frilansere mer tilgang på kompensasjon for bortfall av inntekt som ordinære arbeidstakere. Når det gjelder sykepenger, har de selvstendige næringsdrivende en venteperiode. Er det rimelig? Argumentet for at de ikke skal ha samme rett, er at vi har stilt det slik at arbeidsgiver betaler for de første to ukene, eller 16 dagene, med sykepenger. Er du selvstendig næringsdrivende, er du din egen arbeidsgiver, og slikt sett er det rimelig at du som selvstendig næringsdrivende ikke skal få kompensert fra staten.
Et annet argument for rett til stønader, er at de man fra en felleskasse som man selv har vært med å legge penger i. Dermed burde selvstendig næringsdrivende som har betalt inn skatt, ha rett til å ta ut penger ved behov. Slik er reglene også til en viss grad utformet, idet grunnlaget for bl.a. sykepenger baseres på tidligere inntekt. Har du som selvstendig næringsdrivende skjult inntekten din for å slippe å betale skatt, ja så vil du ikke ha rett til å få et uttak fra fellesskapet.
Uansett, har vi meningsfrihet her i landet. Det skal være legitimt å kjempe for sine mål. Tar man fra noen noe ved å være en partipolitisk uavhengig fagforening, ved å kjempe for det som for noen anses som luksusproblemer?
Arbeiderbevegelsen oppstod da de som kun hadde sin arbeidskraft å selge for å tjene til livets opphold, klarte å organisere seg mot de som hadde makt til å tilby eller nekte levebrød til dem som tilbød det. Dersom man skaper et levebrød ikke bare for seg selv, men for flere, er man da automatisk en som utnytter andre? Nei, mener jeg. Bør man være bevisst det asymmetriske maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker? Absolutt ja, mener jeg. Derfor trenger vi regler i form av lover og avtaler. Kan en arbeidsgiver risikere at en arbeidstaker underpresterer uten at man klarer å avdekke det eller motivere vedkommende til å yte mer? Ja, det kan også skje.
Det har vært farlig å være arbeider og bortfall av inntekt på grunn av sykdom måtte man ta på sin egen kappe. Mye har heldigvis skjedd etter at vi fikk ulykkesforsikring for fabrikkarbeider i 1894.
For min egen del er det noe selvmotsigende i å snakke varmt om arbeideres rettigheter, mens man samtidig sveiper på en mobiltelefon satt sammen av metall gravd frem av barn i gruver, spiser avocado dyrket frem i anlegg som bruker opp vannet til lokalbefolkningen, og/eller går i allværsjakke hvor arbeiderne har måttet jobbe med helsefarlige kjemikalier uten å ha beskyttelsesutstyr på seg så vannet kan renne jakka di.
Jeg er for koalisjoner. Jeg er mot ytterpunkter. Jeg er for å stå sammen mot felles mål. Jeg er ikke mot hjemmearbeidende, men for at alle skal ha mulighet til å velge fritt. Fremdeles er vi ufrie idet vi lar oss styre av andres forventninger til om vi skal studere eller ikke, hvor mye vi burde tjene ut fra den utdannningen vi har, hvor mye tid vi skal tilbringe hjemme for å være en fullverdig mor, far, kone eller ektemann.
En som også var for samarbeid og løsninger på tvers var Paal Berg, jurist og politiker, som regnes som arkitekten bak Hovedavtalen, eller arbeidslivets grunnlov. Takket være at han hadde respekt både fra arbeidstakere og arbeidsgivere,
Verden er ikke svart eller hvit, men full av alle regnbuens farger.
Så god 1. mai til alle sammen, om dere er røde eller ikke!