Buksa bak frem

Oppdatert: 25. okt. 2019

16. mai, generalprøven til nasjonaldagen. For dere uinnvidde, så er det slik at barnehagene feirer nasjonaldagen 16. mai. Hvorfor det er slik, aner jeg ikke. Enten er barnehagebarna for sarte, eller så er det skolebarna som skal skånes for småbarn med spisse trepinner de ikke har kontroll over. I dag er det far i huset som drar tidlig på jobb, mens det er undertegnede som har ansvar for å få junior 1 og junior 2 til gågruppemøteplassen. Etter å ha henholdsvis lokket og så kjeftet barna til frokost og ut av huset, løper jeg etter dem. Vi ser ut til å rekke oppmøtetidspunktet i dag, hipp hipp hurra for det! Det har blitt fast rutine å sende barna ut og be dem se seg for når de krysser en lite trafikkert vei til møtepunktet.


Selv om jeg sendte dem ut for lenge siden, hører jeg barnestemmer. Instinktivt roper jeg: "Sa jeg ikke at dere skulle dra!" Utenfor huset er det ikke kjentfolk, bare et annet barn på vei til skolen på en gangvei bak huset. Jeg gikk rett og slett rett i kjeft på tilfeldige stemmer i nærmiljøet. Uten å la meg affisere, er det bare å innta elegant jogg i retning møteplassen. Bare å gå videre, ingenting å se her liksom. Barna har nådd frem til gruppen, alt ligger an til en utmerket gjennomført morgen, men hva er det jeg ser? Plutselig slår det meg hvorfor datteren min insisterte på røde bukser i dag. Og jeg kommer ikke unna at alle barna der nede står med flagg unntatt mine. "Mamma, å ha med flagg var jo lekse til i dag", får jeg plutselig høre. Men jeg var jo ikke hjemme i går kveld, det var da for svarte min bedres halvdel til å sørge for at leksene ble gjort!


Heldigvis er jeg løsningsorientert og har gode hjelpere rundt meg. Jeg gir vesken til min sønn, han holder den tappert, selv om han ser litt skakk ut. "Klart jeg kan ta vesken" hører jeg den voksne i gruppa si mens jeg løper hjemover. Jeg takker høyere makter for gode hjelpere. Huset er et kaos og det er for så vidt garasjen også, men noen ting har vi klart å få kontroll på. Og jeg har sett flaggene henge i taket på garasjen. På ny blir det lett jogg, ikke så elegant denne gangen, men målrettet i alle fall. Jeg ser for meg skiskytterne som må roe ned før stamplass og sørger for å trappe litt ned før jeg kommer til oppkjørselen vår. Inn i huset, hente garasjenøkkel, låse opp garasje, hente flagg, låse garasje, henge opp nøkler, låse dør, dette går jo som smurt!


Gruppa har bare gått rundt 100 meter når jeg tar dem igjen, gudskjelov for saktegående barn! "Pleier ikke barnehagene å gå med blomster og ikke flagg?" får jeg høre fra den voksne gode hjelperen, og dagens turleder. Jeg har hatt befatning med barn i flere år selv, likevel klarer jeg ikke å koble dette her. Vi ser etter blomster, min sønn og jeg, og der er det masse hvitveis, jippi! Hvis de ikke er fredet da? Eller var det blåveis som var fredet? Jeg spør min snart fem år gamle sønn om han kan avklare, men ikke overraskende har ikke han oversikt. Vi velger å være på den sikre siden og la være å begå miljøkriminalitet. I stedet finner vi noe som likner hvite syriner og plukker det med oss. For å komplettere litt, tar jeg med noen løvetenner også, og er riktig stolt av meg selv. Oppdrag utført!


I garderoben blir vi møtt av en barnehagevenninne i rød finstas. De stramme flettene er holdt på plass av bånd i rødt, hvitt og blått. Hun er nydelig og tydelig stolt. Buketten hun har med er profesjonelt utformet. De glemte å plukke og kjøpte seg ut av situasjonen. Da slår det meg. Akkurat som jeg glemte blomster og flagg, har jeg glemt å kle opp barna mine til 17. mai-generalprøve. Jeg kommer på at sønnen min har buksa bak frem. Han har tatt den på selv og var så stolt av det. Jeg foreslo at han kunne snu litt på den, så den ikke var så mye bak frem. Og den gule t-skjorta med el-biler han er så glad i har han også på. Ikke noe flagg som vaier i vind fra vår side altså.


Folk må for all la barna sine velge seg ut fine klær til merkedager. Og kjøpe blomster når de ikke har tid til å plukke blomster i flaggets fargeprakt. Men ikke få panikk når ikke alt er på stell. Det går fint med buksa bak frem også:-)


10 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Ikke lenger en kreftblogg!

For litt siden kom beskjeden fra gynekologkirurgen som foretok en diagnostisk konisering på meg i forrige uke. Dette skal jeg fortelle mer om når jeg får tid. På telefon fikk jeg opplyst at de hadde a

Helvetesuken er i gang: M for mandag og MR

Jeg befinner meg på Radiumhospitalet på årets lyseste dag. Etter å ha gått gjennom et ytre inngangsparti utformet som et langt telt hvor jeg må svare på koronarelaterte spørsmål kommer jeg meg inn i s