Et skattkammer av lytteropplevelser - del 1

I sommer ble jeg 8 år igjen. Med ett var jeg hos min klassevenninne Tone fra barneskolen og hørte gjennom radioen om lille Remi som var foreldreløs og opplevde at følgesvennen hans døde av kulde ved siden av ham.

NRK har digitalisert alle sine lydproduksjoner. Til glede for alle som vil lytte og lage egne bilder i hodene våre. Eller gjenoppleve egen barndom, alene eller sammen med andre. Som barn hørte jeg på Barnetimen for de minste på lørdager kl 18. Jeg vet ikke om jeg hørte på det så mye selv, egentlig, eller om det bare var hos venninner. Nå som jeg hørte Frendeløs, om lille Remi på nytt, var det fremdeles hjerteskjærende scener. Minnene om den bryske voksenfiguren som senere døde av kulde hadde satt såpass spor at jeg fremdeles husket seriens unge hovedperson rope "Ikke sov! IKKE SOV!" til ingen nytte før både episoden og den gamle mannen døde ut. Jeg stålsatte meg i hengekøyen og satset på at datteren min på snart 7 år ikke ville bli traumatisert av litt hard sosialrealisme. Jeg er opptatt av å lære barna mine at vi er privilegerte og heldige, og at vi skal ha omtanke for de som har det vanskelig. Det var fremdeles hjerteskjærende scener, men mye godhet, og det ble en lykkelig slutt, til tross for noen dødsfall underveis.

Vi lyttet oss også gjennom Den hemmelige hagen, som jeg leste som barn. Igjen var hovedpersonen foreldreløs, og igjen var det mye godhet og omtanke. Barn som hadde mistet håp på grunn av sykdom og sorg traff på andre barn som gjorde deres negative holdning til skamme. Fattige barn med ville hjelpe rike barn tilbake til livet. En ganske urealistisk og utopisk situasjon, kanskje. Men det sier kanskje noe om at barn ikke ser sosial status så lett som oss voksne.

Etter hvert begynte vi å høre på en innspilling fra 1958 av Heidi. Jeg husker å ha sett en positiv, men fattet Heidi i dubbet versjon på TV som barn. Hun gjorde ikke stort inntrykk. På NRK Super har jeg også nylig sett en animert utgave, hvor alle hadde sunnmørsk dialekt og her var moralen overtydelig. Men ut av mobiltelefonen strømmet lyd fra en herlig jente som sjarmerte meg og den ene innbitte og utrivelige karakteren etter den andre i senk. Ukvemsord og negativitet prellet av på foreldreløse Heidi, som ble fra seg av glede over å få melsekker som laken hos sin mannevonde bestefar.

Alt i alt var NRKs barneradioteater musikk i ørene til en sosialt engasjert forelder som vil vise barna sine både livets lyse og mørke sider. Til slutt tok likevel innlevelsesevnen til barna slutt, og jeg måtte høre på Chicos lange vandring alene. Om det var fordi hovedpersonen var en gutt eller datteren min hadde fått nok av sosialrealisme, vet jeg ikke. Jeg satte i alle fall stor pris på å høre om foreldreløse Chicos vagabondliv gjennom Portugal.

Av min salige far har jeg blant annet arvet leseglede. Blant bøkene han etterlot seg var en samling pocketbøker av P.G. Wodehouse. Hans meste berømte karakterer er levemannen Bertie Wooster og hans 'man servant' eller 'gentleman's gentleman' Jeeves. Sistnevnte redder sin arbeidsgiver ut fra diverse kniper og tar til gjengjeld mer eller mindre kontroll over hans garderobe og reiseplaner. Jeg hører en del på 'true crime' og analyse av såkalt kontrollerende atferd. Her ville nok Jeeves stått i fare for å bli vurdert som en manipulerende person. Uansett, til min store glede fant jeg også Jeeves og Wooster i NRKs radioteaterarkiv. Salige Per Theodor Haugen gestalter Wooster. Jeg har sett Jeeves og Wooster på TV-skjermen, men ikke syntes at skuespillerne der klarte å fange underfundigheten og timingen fra bøkene. Karakterene ble ofte for karikerte. Selv om jeg hadde hørt mange av historiene fra før, og jeg strengt tatt må innrømme at det stort sett er det samme som skjer hver gang; nemlig forviklingskomedie på sitt beste, sitter jeg og ler og blir overrasket likevel.

Bertie Wooster lever på rause lommepenger, distribuert av sin biske tante Agatha, slipper å jobbe, kan bo noen måneder i New York hvis han føler for det, drikker cocktails, får servert frokost på sengen av Jeeves. Ettersom han alltid stiller opp for sine venner og forsøker å hjelpe dem med når de skal fri, blir han ofte ufrivillig forlovet når diverse damer tror han kurtiserer dem selv, og ikke på vegne av en venn. Rampete barndomsvenninner får ham som regel opp i vanskeligheter, ved å true eller presse ham til å stjele eller sabotere. Wooster blir derfor ofte ydmyket foran andre, som regel biske menn. Jeeves henholdsvis forklarer, overtaler og manipulerer omgivelsene, slik at Bertie lander på beina til slutt. Bertie klarer som regel ikke å se det som er åpenbart for alle, og hans egne forsøk på å redde dagen, gjør vanligvis vondt verre. Det er Bertie som gjenforteller. Selv om han ikke duger til stort, annet enn å ha et bankende og hjelpsomt hjerte for sine venner, maler han detaljrike mentale bilder, og er kjapp i replikken ovenfor sine venner og venninner.

Det å formidle britisk overklassemiljø på norsk er ikke så enkelt. I alle fall ikke for en som har lest bøkene på originalspråket, det blir fort noe litt kunstig over det. Kanskje det er en fordel at begge skildringene ligger tilbake i tid, og at det dermed blir noe sjarmerende over det uansett. Bøkene er skrevet på 1920-tallet, så vidt jeg har forstått det, og hørespillene er fra 1950-tallet. Dermed blir det noe nostalgisk for en som er oppvokst mange tiår senere. Likevel er det et stjernelag av skuespillere som for meg gjør historiene vel så snertne og underholdende som da jeg leste dem som tenåring.

Per Theodor Haugens dramatiske talent er åpenbart i Møte ved milepælen. Mens jeg bladde gjennom radioteateret i NRKs radioapp, lette jeg etter kjente titler. Denne boken leste vi på videregående, og fikk i oppgave å dramatisere utvalgte scener. Å lytte på hørespill blir som en praktisk hurtigversjon av boken. I tillegg er det noe interessant ved å gjenoppleve et verk på nytt og se om man opplever det likt som da. I mitt tilfelle er det over 20 år siden sist. Flere av bikarakterene hadde jeg glemt, men enkeltsetninger husket jeg. Selve grunntanken hadde jeg faktisk ikke klart for meg; Sigurd Hoels hovedperson og dermed forfatteren selv, ønsker å finne ut hvorfor noen ble nazister og andre ikke. Det var ikke slik at utelukkende nazistene hadde opplevd vanskeligheter som kunne forklare deres valg. Èn av nazistene og hovedpersonens gamle studievenn, ser ut til å ha tatt sitt valg på grunn av et nag mot ham. Han melder seg inn i Nasjonal samling rett etter at det blir kjent at hovedpersonen er motstandsmann.

Mye gjenstår å høre på, både for liten og stor i vår lille husholdning. Jeg er usikker på om det kommer til å dukke opp så mye mer nytt i NRKs radioarkiv. Podkaster til barn og voksne blir det stadig flere av. Mye er barna for små for foreløpig, det egner seg nok best for ungdom og større barn. Jeg skal i alle fall gjøre mitt for at både barna og jeg runder arkivet. Men vi fortsetter nok først i neste ferie.