Farvel til Fakebook, forsøk nr. 2 - Utfasing

Jeg deaktiverte profilen min tidligere i år, og fikk med det mye mer fritid. Så merket jeg at jeg gikk glipp av en del diskusjoner og avgjørelser. Skulle datteren min få ta del i et gågruppekollektiv på Messenger, var det også nødvendig med konto på Facebook, som eier Messenger og krever konto der. Ettersom jeg ville at hun skulle ha noen å gå til skolen med, og risikerte å bli oppfattet som vanskelig og paranoid hvis jeg ikke tok del i gruppen, valgte jeg minste motstands vei. Jeg fikk også høre argumenter om at jeg satte mine egne interesser foran mitt barns dersom jeg ikke ville være til stede på Messenger.

Personopplysninger er den nye kapitalen. Ved å bruke Facebook aktivt, gir du derfor frivillig fra deg kapital til de som har nok av det fra før. De største selskapene i dag er fra USA eller Kina, og får en stadig mer markedsmakt får hver “like” du deler ut. Vi bidrar dermed aktivt til at Europa står stadig svakere økonomisk. Muligens er det fint lite vi kan gjøre i denne utviklingen. Sant nok vil ikke handlingene til ett enkeltmenneske utgjøre noen forskjell. For meg er det likevel viktig å ta et standpunkt, og å gjøre mitt for at også andre stiller spørsmål. Sammen kan vi endre både nabolag og verden. Etterlys andre muligheter enn Facebook, WhatsApp, Messenger og Instagram, alle del av samme konsern. Støtt norskutviklede apper, som f.eks. Spond. Etterlys alternativer og snakk høyt med hverandre om dette. Det bør være frivillig å være på plattformer som Facebook.

Avviser du de som etterlyser alternativer fordi Facebook er så praktisk, er du med på å snevre inn mulighetene for å kunne velge fritt. Hjelp dem med å finne alternativer i stedet for å stemple dem som vanskelige. Det er fint å kunne holde kontakten og utveksle erfaringer, tøys og meninger, men det burde være mulig uten at det går på personvernet løs? Sier du noe i en lukket gruppe. Hvordan vet du at et av medlemmene der ikke vil ta en skjermdump og sende det til gud vet hvem? Og hvordan vet hvor gode systemene er gode nok til å sikre at folk med tvilsomme hensikter ikke overvåker deg og vet akkurat når du pleier å sende barnet ditt alene til skolen?

Så nå forsøker jeg igjen med en ny tilnærming. Jeg sier hadet og hei til familie og venner som jeg vil se i det virkelige liv. Tiden vil også vise om de ulike relasjonene er så slitesterke at de ikke blir svekket av fysisk eller elektronisk kontakt. Det blir spennende å se!

Foreninger jeg er med i og venner ute i verden, holder jeg kontakten med på Faceboook inntil vi har funnet et bedre alternativ! La oss starte allerede i dag med å skrive brev, sende SMS, dra på besøk til hverandre, ringe hverandre eller ta oss tid til å treffes. Jeg vet det er vanskelig i en travel hverdag, men noe burde vi få til:-)