Rundtur i Vestmarka fra Solli

Oppdatert: 2. jan.

Vestmarka byr på flotte skiforhold for store og små. Fortsatt er det noen isete partier så velg ruten din med omhu.


Det er fine forhold denne første dagen i 2022. Målet vårt er en rundtur fra Solli til Sandungen over Storemyr og retur over Kariåsen. Når vi starter fra parkeringsplassen på Solli i retning Myggheim titter sola innimellom frem fra skylaget. Føret er fint og laget med blå ekstra som jeg la på skiene mine for noen dager siden fungerer fremdeles. Det er en del folk ute i dag, men ikke så mange at vi trenger å gå i kø. Til Myggheim går det i små oppoverbakker og flate partier, og vi er fremme i løpet av en liten halvtime.



Vi fortsetter i retning Sandungen. Etter et par svinger er vi fremme ved minnestøtten for passasjerflyet som styrtet her lille juleaften i 1972. Det gjør inntrykk å tenke på hvordan 40 menneskeliv brutalt tok slutt her for snart 50 år siden. Vår reise må likevel fortsette og etter noen svinger og et par oppover- og nedoverbakker er vi på vei over Storemyr. Snøkledde busker og trær er et vakkert syn her.


Etter myra går det brått nedover og store isflater i bakken gjør at vi velger å ta av skiene og gå ned. Her forsøker barna seg på å sende skiene først, noe de raskt finner ut er en dårlig idè. Når vi har kommet ned, kommer det voksne skigåere stående ned bakken. Med barn på 7 og 9 år føles det som en riktig avgjørelse å ha gått ned.





Snart står vi i krysset rett ved Sandungen og tar til høyre. Med det har vi begynt på hjemveien. Over lange, strake flater treffer vi på familier med pulk, og skimter Sandungen i horisonten.



Det tar ikke lang tid før vi kommer til et nytt kryss hvor vi tar til høyre i retning Vestlia. 50 meter senere står vi i et Y-kryss og har valget mellom to løyper tilbake til Solli: klassisk eller skøyting.

Vi har sett oss ut noen orienteringsposter og ser at det derfor kan lønne seg å ta skøyteløypa til høyre. Vi forsikrer barna om at det sikkert er lov å bruke andre teknikker enn skøyting her, og så begir vi oss innover.


Det blir mye oppover i starten, og nå begynner motivasjonen til barna å svikte. Men etter litt oppmuntring er vi i gang igjen, og det virker som et fint sted å øve på skøyteteknikken. Så kommer vi inn i mer tettbygd skog med høyere trær. Her er det isete og etter hvert steinete. Jeg kaster inn håndkleet og tar av meg skiene på et tidspunkt. Resten av følget, inkludert barna stavrer seg frem på isen uten å mukke. På føremeldingskartet ser jeg etterpå at denne løypa sist ble preparert i april 2021.



Lettelsen er stor når vi etter en halvtime med is, snø og stein skimter lyset fra lysløypa. Et øyeblikk tror jeg at det er sola jeg ser, så lettet er jeg. Fra nå av er veien tilbake til parkeringsplassen en lek i slak og bratt nedover, og godt skiltet. Da gjør det ikke noe at det begynner å snø først forsiktig, så litt mer heftig på veien ned. I akebakken fra Solli til parkeringsplassen får vi virkelig øvd på å ploge, og vi kommer alle uskadd ned.


Kartet på tavlen ved parkeringsplassen gir oss mulighet til å se på ruten vi har tilbakelagt. 7,1 km i løpet av 2 timer og 20 minutter. Hadde vi ikke vært på postjakt, hadde nok 2 timer vært nok. Moralen er at skøyteløypa fra Sandungen til Kariåsen ikke er å anbefale ennå, selv om den ser fin ut ved start fra Sandungen.




8 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Schiphol-Washington DC februar 2004 Vi ser på hverandre og fniser. Klokka er kanskje 12. Vi tar små slurker av ølboksene våre. Var det Heineken? Sikkert. Vi hører serveringstrallen nærme seg fra midtg

-Ok, da går vi. Gå først du! En gutt i parkdress, hvit lue og sekk på ryggen går forsiktig ned de tre trinnene med steintrapp. Han går mot bilen som står noen meter unna. Det var varmt i går, mye av s