Å sy om voksenklær til barneklær er praktisk fordi du kan gjenbruke profesjonelle, fabrikksydde sømmer og du har nok stoff.

Det er på tide å sy bukse til sønnen min. Han går stadig rundt i bukser med hull på kneet. Alltid samme sted. Høyrekneet. Jeg nekter å kjøpe nye bukser. Jeg skal jo lage dem selv.

Steg 1 Materialer

Vi har mange dongeribukser som er ødelagte. Så det er nok av materialer å ta av.

Steg 2 Mønster eller å ha en plan

Jeg har også nok av oppskrifter. Valget faller på en oppskrift i sybladet Ottobre jeg har liggende. Jeg tegner av på tynt papir og klipper ut.

Syboka av Mari Melilot er også mitt oppslagsverk for vanskelige oppgaver.

Steg 3 Buksebeina

Jeg klipper opp innersømmene og legger mønsterbitene oppå. Hadde jeg brukt nytt stoff, hadde jeg klippet opp to biter. Men jeg spretter ikke opp yttersømmen, bare legger dem inntil hverandre, og tar det litt på øyemål. Røpealarm, jeg kommer til å sprette opp litt av toppen av beina for å gjøre plass til lomme.

Jeg spør om sønnen min vil ha forskjellige farger på beina, for eksempel ha et bein vrangt. Det lyser opp i øynene hans idet han roper: Ja! Da må jeg bruke en annen bukse til det andre beinet. Det gjør ikke noe, vi har mange å ta av.

Steg 4 Lommer

Jeg har ikke sydd bukselommer før og har lyst til å prøve det. Det må jeg gjøre før jeg syr buksebeina sammen. Jeg må derfor sprette opp litt av yttersømmen øverst. Idet jeg er ferdig med å møysommelig klippe opp lommen på voksenbuksa, føler jeg på en akutt prestasjonsangst. Det er en grunn til at jeg har et nesten tosifret antall bokser med rester: jeg trives best med å demontere plagg. Hva om jeg ikke får det til? Jeg har ikke alltid lykkes med syprosjektene mine.

Jeg puster med magen og tenker på at dette er rester. Lykkes jeg ikke, er det ikke så farlig. Dessuten har jeg mer materialer å ta av. I Syboka til Mari Melilot kan jeg slå opp oppskrift på bukselommen. Ok, Mari Melilot, sammen klarer vi dette.

Det er hull i bukselomma, men jeg trenger ikke hele. En bukselomme burde romme hånda til den som skal gå med den, skriver Mari Melilot. Rommet til sønnen min er fullt av nøtter, blader, småstein og annet skrot han har plukket opp. Like greit at han ikke får plass til så mye, tenker jeg.

Med en blanding av å følge Maris oppskrift og å etterlikne sømmene på voksenlomma, kommer jeg i mål! Suksess! Nå føler jeg meg uovervinnelig og setter i gang med neste lomme.

Suksess! En lomme ferdig!

Steg 4 Forsterke knærne

Det blir som regel hull på knærne på buksene til sønnen min. Mest det høyre som sagt, men jeg bør ta høyde for at også det venstre kan ryke. Det gjelder å feste forsterkningslapp før jeg syr innersømmene. Da vil jeg ha to hylser som det er vanskelig å tre på maskinen. Det gjelder å sy på lapp mens stoffet er så flatt som mulig. Sønnen min må stille opp og prøve på åpne bein så jeg kan markere hvor kneet er på stoffet. Litt dumt å forsterke på lår eller legg i stedet for kneet.

Det blir litt roting i boksen etter egnede lapper. Skal jeg bruke avklippede lommer eller spare dem så jeg kan feste dem som faktiske lommer på nye plagg? Eller skal jeg klippe opp store lapper som ellers kunne ha vært brukt hele til nye barnebuksebein eller som stoff til noen store hageputer jeg planlegger? Jeg avbryter min indre diskusjon, lukker øynene litt og så åpner dem for å se hva jeg faktisk holder på med, velger ut noen utklippede lommer og begynner å feste dem til stoffet med knappenåler.

Aen kan tolkes som min egen signatur eller som forbokstaven til sønnen min.

Steg 5 Sy sammen beina

Å sy sammen beina på en bukse er en krevende øvelse synes jeg. Helst bør det stemme som et perfekt kryss i skrittet. Forsiden av buksa er jeg mest usikker på, der hvor buksesmekken skal være. Så jeg syr sømmen under rompa først. Jeg begynner i skrittet og syr oppover mot linningen eller ryggen. Det er flere par med sømmonn som møtes i krysset i skrittet. Ideelt sett får du brettet dem til siden så mye som mulig så det ikke blir klumpete og ubehagelig, samt at det blir vanskelig å sy mange lag med dongeri oppå hverandre. Ta en av dine egne bukser, vreng den og se hvordan den sitter sammen i skrittet.

Steg 6 Buksesmekk

Sønnen min må ta den halvferdige buksa på flere ganger mens jeg snirkler meg inn mot den perfekte passformen.

-Er det knappenåler inni? spør han meg med frykt i blikket.

Han har ikke glemt tidligere stikk på vonde steder under prøving.

-Neida, svarer jeg. Men jeg er ikke helt sikker.

Jeg bruker små plastklyper når jeg kan, men det blir mer nøyaktig med knappenåler. Nå har jeg slått opp i kapittelet om buksesmekk i Syboka. Her har jeg slått opp mange ganger før og Mari har loset meg trygt gjennom. Nå har jeg glidelås med tilhørende belegg fra en annen barnebukse jeg har sydd som ble for liten.

På forsiden var jeg redd for å ha for lite stoff, så jeg har alt for mye sømrom. Da ser det slik ut:

Halvferdig buksesmekk med belegg og for mye sømrom.

Jeg markerer sylinje med knappenåler, prøvesyr med lengst mulig stinglengde. Det blir som en slags tråkling, det tar kortere tid enn å sy for hånd og er lett å sprette opp hvis det er feil.

Det gjelder å ha tunga rett i munnen når man syr glidelås i buksesmekk. Det er fort gjort å sy buksa sammen, slik at det ikke går an å åpne den foran med mindre man spretter opp sømmen. Man har et enkelt belegg, med vrangen på den andre siden, og et dobbelt, hvor to er sydd sammen med rettside på begge sider. Hensikten med belegg rundt glidelås slik jeg har forstått det, er å beskytte huden mot glidelåsen. Med Mari og hennes lettforståelige tegninger og forklaringer kommer jeg i mål, og buksa passer! Det lønnet seg å bruke litt tid og å prøve på mange ganger.

Halvferdig buksesmekk med belegg hvor overflødig sømrom er fjernet.

Steg 7 Linning

Nå gjenstår linningen. Også denne gjenbruker jeg fra en voksenbukse. Jeg vil beholde knappehullet og knappen, men selve linningen er for bred. Derfor må jeg klippe vekk noe stoff og skjøte sammen igjen. Jeg fester endene med knapp og knappehull der jeg vil ha dem ved buksesmekken og jobber meg bakover. Jeg vil la beltestroppene være på, så jeg velger meg et punkt slik at det er en naturlig avstand mellom beltestroppene som blir igjen.

Med knappenåler markerer jeg de to punktene hvor linningen skal skjøtes sammen. Så klipper jeg av 1-1,5 cm bortenfor dette punktet slik at jeg har sømrom. Jeg må sprette opp kanten med oransje tråd på toppen av linningen på de to kantene som skal skjøtes. På den måten får jeg lagt kantene flatt mot hverandre når jeg skjøter dem sammen. Det blir mye sømrom på lite plass og litt klumpete, så jeg klipper sømrommene ned og bruker rå kraft og en del viljestyrke for å presse det sammen. Jeg syr også en ny søm på toppen av linningen over skjøtet.

Ferdig forkortet linning. Sammenføyningen kan sees til venstre på linningen.

Det er godt mulig at buksa blir for vid, så jeg vil legge inn en strikk så sønnen min kan stramme inn. Her er jeg god, dette har jeg gjort flere ganger. Jeg har allerede mange ruller med strikk med ferdige knappehull. De er uvurderlige til parkdresser med knapp og strikk ved ankelen for å kunne feste buksa til støvlene så dressen ikke slik opp og gjør barnelegger og barneføtter våte.

Jeg finner frem strikk og måler opp. Strikken bør utgjøre litt mer enn halvparten av hele linningen. Knappene bør befinne seg mellom hofta og buksesmekken et sted slik at barnet selv lett kan justere buksa selv etter å ha tatt den på.

Man må sy to hull hvor strikken skal komme ut. Jeg legger strikken i slapp tilstand på linningen. I utgangspunktet legger jeg midten av strikken på midten av linningen bak. Her er det ikke viktig om det sammenfaller med en beltestropp eller ikke ettersom man bare syr i den delen av linningen som ikke er synlig fra utsiden. Du må derfor brette linningen ut før du begynner å sy hull, knapp og strikken fast.

Etter å ha lagt strikken der du vil ha den, fester du den i endene og kan dermed markere med skredderkritt, knappenål eller liknende ca 2 cm nærmere midten hvor knappen skal være, og ytterligere 2 cm nærmere midten hullet.

Etter å ha prøvd og feilet tidligere, har jeg landet på følgende rekkefølge å sy delene i økosystemet "justerbar strikk i bukse": hull, knapp så strikk til slutt. Knappen kan fort være i veien, og det blir vanskelig å sy under strikken.

Det er mange måter å sy knappehull på. Selv har jeg aldri prøvd å sy det for hånd, og jeg tror ikke det egner seg så bra i dongeristoff. Så jeg finner frem knappehullsfoten til symaskinen min, stiller inn på knappehullsfunksjonene og syr i vei. Dessverre glir ikke foten uhindret over stoffet, ettersom sømmen i toppen av linningen lager en fartsdump i stoffet. Jeg hjelper foten over, men overkompenserer, og hullet ser ikke helt fint ut. Jeg syr på noen forsterkninger her og sier meg fornøyd med et litt rufsete hull.

Knappene syr jeg på med symaskinen. Det er en egen fot for det også. Igjen har Mari Melilot lært meg noe nyttig, nemlig å legge noe mellom knappehull og nål. På den måten blir knappen passe løs slik at den er lettere å kneppe. Jeg pleier å bruke den spisse delen av en sikkerhetsnål.

Med en kombinasjon av rett søm og sikksakksøm, 0 i stinglengde, og ved å prøve meg frem på stingbredde forsiktig mens jeg bruker håndsveien og ikke pedalen, får jeg festet knappene.

Til slutt fester jeg endene på strikken bortenfor knappen med 3-stegs sikksakksøm.

Det eneste som gjenstår nå, er å feste linningen til buksa. Det kan du gjøre i et eller to omganger. Gjør du det i to omganger, fester du først den innerste delen til buksa slik at den er jordet. Jeg sørger for at enden med knappen er i kant med buksesmekkdelen og går rett til del 2. Jeg stikker buksedelen inn i mellomrommet til linningen, fester med knappenålene så det ser fint ut og syr en utvendig søm som fester alt sammen.

Steg 8 Opplegg

Jeg sparer det nederste til slutt. Pjokken får prøve buksa og jeg markerer på begge bein hvor den nederste kanten skal være. Jeg legger til raust med stoff for å kunne brette kanten 2 ganger før jeg syr fast, klipper av overflødig stoff og syr en 3-stegs sikksakksøm for at stoffet ikke skal rakne.

Det er sent på kvelden når jeg får ånden over meg: Jeg skal fullføre verket, så pjokken kan bruke buksa i morgen. Fornøyd legger jeg meg alt for sent.

Litt fortvilet må jeg neste morgen konstatere at det ene beinet er for kort. Heldigvis var jeg raus da jeg la til ekstra brettestoff. Jeg spretter opp sømmen, bretter ut, bretter inn igjen kun en gang slik at beinet blir lengre. Slik får sønnen min en bukse med både enkel og dobbelt opprett. For en ære!

Steg 9 Ut å lage nye hull?

Og med det er buksa ferdig! Sønnen min har nå en hverdagsbukse og må ikke gå med hullete klær! Så lenge det varer da;-)

Sønnen min mangler for øvrig stilongser også. Det er hull i alle sammen. Både på venstre og høyre kne. Men jeg vil ikke kjøpe nye. Jeg skal jo lage dem selv. Materialer har jeg jo.