Underbukser for barn
Jeg har laget en del underbukser til barn. Nå er det på tide å lage flere.
Først tegnet jeg av mønster fra en bok. Men jeg fikk beskjed fra brukeren om at de ikke passet. Løsningen ble å ta en underbukse som passet godt, forsiktig demontere den og så tegne av bitene til et nytt mønster.
Denne stoffbiten er det ene beinet på en bukse jeg sydde til sønnen min for noen år siden. Han har vokst ut av den for lenge siden. Stoffbiten er for lite for bakstykket, men det er nok til forstykket.
Bakstykket er større, som sagt. Den ene tekstilvekta av metall nedenfor har tidligere gjort nytte for seg som innmaten til en gammel kjøttkvern.
I tillegg er det en kile som forbinder for- og bakstykket. Den er dobbel. Den første er relativt lett å sy. Kilen legges mellom for- og baktstykket.
Når man har sydd de to kilene sammen med forstykket, så skal man sy dem kilen med det andre. Men for å få sømmonnene, altså det overflødige stoffet på innsiden, så må man gjøre noe litt spesielt. Lage en slags burrito. Det virker ulogisk, men man vrenger de to kilene med vrangsidene ut og legger det stykket som er sydd på, samt stykket som skal sys, inni.
Nå gjelder det å ha tunga rett i munnen og legge stykket som skal sys fast riktig på.
Så ikke slik:
Men slik:
Til underbuksen med to typer stoff har jeg valgt en dekorativ strikk som stikker litt ut.
Det skal være strikk i alle de tre hullene i underbuksa: et til hver av beina og ett til kroppen. Det skal være litt mindre strikk enn stoff. Som hovedregel når man beregner strikk skal strikken utgjøre 85% av lengden av stoffet. Men første gangen jeg lagde underbukse, viste det seg at det var for stramt. Så nå legger jeg til litt, litt etter innfallsmetoden. Med målebånd følger jeg stoffet og kommer frem til et tall, som jeg ganger med 0,85 for å få 85%. Så legger jeg til en centimeter eller to.
Metoden for å feste strikk til stoff og å fordele innstrammingen jevnt er å dele både stoff og strikk inn i 4 like deler og så feste strikk og stoff ved grensene fra en del til en annen. En enkel måte å gjøre det på er å legge ende mot ende mot hverandre, brette det du skal måle, rette det ut og markere punktet der stoffet brettes. Og så gjøre det om igjen for de resterende halvdelene. Hvis det ga mening. Veldig lett å gjøre for strikken sin del, den er rett.
For å dele opp stoffet gjelder det å finne midtpunktet på stoffet, er det mer komplisert, ettersom det ikke er en rett strek, men en bue der underbuksa skal sno seg rundt beinet. Men jeg legger de to endene mot hverandre, og følger svingene så godt jeg kan og kommer frem til et midtpunkt. Muligens kunne jeg ha brukt tallene fra da jeg målte opp buen for å beregne lengden på strikken.
Jeg kommer uansett frem til 3 punkter jevnt fordelt jeg har markert med knappenåler på både stoff og strikk. Så fester jeg strikken på stoffet på de 3 punktene i tillegg til på endene. Jeg kjenner på og ser nærmere på delene. Jeg legger merke til at et sted er strikken like lang som stoffet. Dermed justerer jeg så det blir mindre strikk enn stoff på hver del.
Så er det bare å sette i gang å sy. Min tidligere sylærer Mari Melilot brukte sikksakksøm som elastisk søm. Strikken er elastisk. Konklusjon: jeg bruker sikksakk-søm for å feste strikken. Det er mindre strikk enn stoff. Dermed strekker jeg på strikken mens jeg syr den fast i stoffet. Stoffet mitt har litt ujevn kant, jeg må innrømme det. Det mest logiske er å ha strikken øverst når man syr på denne måten. Men den ujevne kanten gjør at jeg syr strikken underst på underbuksa med likt stoff.
Når jeg har sydd på strikken ser jeg at det er for mye sømrom og litt klumpete rundt festen av kilen. Det er lett å se den røde sytråden på bildet. Jeg ender opp med at det bør endres på. Jeg spretter derfor opp sømmen rundt kilen.
Jeg klipper av hjørnet av sømmen, samt klipper den litt lavere mot skjøten. Kort fortalt forsøker jeg å klippe vekk det jeg kan uten å klippe så mye at sømmen ikke holder lenger.
Jeg lirker kilen på plass igjen, syr på nytt med sikksakksumm, og blir straks mer fornøyd. På bildet under er korrigert søm med nedklippet sømrom øverst, og rad som skal fikses nederst. Øverst er også strikken festet i stoffet på nytt med en toppstikning, fortsatt sikksakk.
Med den første sømmen, stikker strikken litt ut fra stoffet, som du ser på den nederste kanten på bildet under. Derfor syr man en ny søm eller stikning, for å holde strikken på plass og gjøre kanten med strikk mer flat og slik gå i ett med resten av underbuksa.
Ingen selvlagde plagg er komplette uten en merkelapp som slår fast at jeg har laget det. I dette tilfellet er jeg mammaen til den som skal gå med underbuksa, så det må markeres.
En helt nødvendig del av å lage plagg til min barn, er at de godkjenner stoffet jeg skal bruke, og ikke minst velger tilbehør. Denne gangen ble det lilla sløyfe.
Og denne gangen gul.
Metoden for å sy strikk rundt livet er den samme som for de andre.
