top of page

Lage en rett jeg har tenkt på i årevis

En rett som har virket uoppnåelig å lage kan bli til på en ettermiddag du egentlig skulle ha gjort noe annet.

Lage en rett jeg har tenkt på i årevis

Å bruke mat som mat og serveringsskål

Har du en kokebok med oppskrifter du har siklet over, men aldri prøvd å lage? Jeg må ha kjøpt Den store vegetarboken som tenåring. Da ville jeg gjerne bli vegetarianer. Jeg ville leve sunnere. Samme år som den norske utgaven kom ut, i 1993, tilbrakte jeg 3 måneder på en engelsk kostskole. Her var det høy grad av engasjement for dyrs rettigheter. I kantinen var det alltid et vegetarisk alternativ på menyen.


Denne kokeboka, skrevet av en Colin Spencer, hadde ikke bare bilder i matt, varmt lyst som fikk spinatomelett til å se innbydende ut, men jeg følte at jeg ble klokere av å lese den. Er du redd for å ikke få i deg nok proteiner som vegetarianer? Null stress, sørg for å alltid ha 2 av 3 av gruppene korn, belgvekster og nøtter/frø, så går det bra, forsikrer Colin meg.



forsiden av Den store vegetarboken
En følgesvenn gjennom 30 år


Denne boken har fulgt meg i 30 år og har fått gladbeskjeden "Du er videre" som en heldig Idol-deltaker på flere flyttelass. Noen retter har jeg klart å lage, andre ikke. En som har stått der som Skaugumsåsen lenge var for oss, en uoppnåelig bakketopp. Veien opp som er alt for bratt for små barnebein. Vi så for oss hvor fin utsikten vi aldri fikk se, ville være. Som en kulinarisk Galdhøpiggen er gresskar-, ingefær- og potetgrateng, servert i gresskaret. For en ide! Noe så gøy! Noe så vanskelig.




Jeg kjøpte et oransje, lite gresskar av typen Hokkaido på impuls for en ukes tid siden. Kanskje det var på salg. Kanskje jeg trengte litt knallfarger i livet mitt i mørketida. Kanskje jeg synes det er for galt at man skal spise gresskar bare når det er Halloween. Ingen i familien er noe særlig glad i gresskar. Egentlig skulle jeg holde på med juleforberedelser i dag. I kjøleskapet har det stått en deig i nesten en uke. Jeg har ikke orket å kjevle den ut ennå. Men så skjedde det noe. Jeg så bort på gresskaret. Idag, sa jeg nesten høyt, er dagen din kommet.




Utrolig nok hadde vi de fleste av ingrediensene i hus. Jeg sto over noen av krydderne, som hele kardemommekorn og spisskummen. Jeg slang også inn en skalk med sellerirot og reddet den dermed fra å bli matsvinn. Så var det å koke selve det uthulte gresskaret i 5 minutter. Jeg landet på å fylle selve gresskaret med vann. Det virket mest logisk for å holde gresskaret på plass nede i vannet.



gresskar koker i en gryte
Kokende gresskar

Kokte biter av selleri og potet, hvitløk, løk og gresskarbiter skal stekes. Yoghurt i varmebehandlet mat er noe vi ikke er vant med i vår familie. Men vi er ikke vant til gresskar heller, så det kan ikke gjøre ytterligere skade.




Jeg plasserer det kokte gresskaret i en ildfast form og begynner å legge oppi fyllet. Jeg legger en foliebit på toppen og lar gresskaret gjøre ferdig jobben selv i ovnen. Barna ser på gresskaret. Sønnen min på 9 år begynner å gråte. Det er ikke gledestårer. Mannen min er positiv og fremsnakker prosjektet. Datteren min på 11 år tror ikke det hun ser og virker nærmest likegyldig. Men hun går for en forsiktig positiv holdning til slutt. Jeg tror hun synes det å servere maten i maten er litt kult.


Sønnen min får tilbud om å lage ostesmørbrød av noen daggamle brødskiver selv dersom han ikke setter pris på middagen jeg har tilberedt. Men han må smake litt. Han stirrer på oss med vantro i blikket, men tar en bit likevel. Han vil jo ha ostesmørbrødet sitt. Mens ostesmørbrødet godgjør seg i ovnen, skjer det noe som gjør meg sjokkert. HAN BER OM Å FÅ LITT TIL! Ikke mye, men litt. Han får lov til å forsyne seg selv og dermed velge ut de grønnsakene han foretrekker.


Det var vanskelig å grave ut det harde gresskarkjøttet fra skallet innvendig. Nå som det er stekt, kan man grave ut mer av det. Med fare for å ødelegge skallet, som vi gjør. Men samma det, vi hadde ikke tenkt til å gjenbruke skallet som lykt. Bare litt, kanskje, men nå går det uansett ikke.


Vi konkluderer med at yoghurt i varm mat går an, og at til og med gresskar går an. Å bruke mat som både mat og som serveringsskål er kult! Vi gjør det gjerne igjen. Forhåpentligvis går det ikke nye 30 år først. Det er bare et par år siden vi sto på toppen av Skaugumsåsen alle sammen og skuet ut over fjord, hav, hus og åkre.




Koking av serveringsskålen

bottom of page