Utdypende forklaring på hvorfor jeg leste på Åpen mikrofon på Gupu i Bærum og Litteraturhuset i Oslo

I juni og september 2023 har jeg vært på Åpen mikrofon på Gupu markastue. Jorunn Greiff Solli fra Tekstuniverset arrangerer, og Monica som driver Gupu markastue serverer drikke og mat, og kan finne på diske opp mat som ikke står på menyen.

Fra lokalt mesterskap til kretsmesterskap

Det var nervepirrende og gøy. Og en fin oppvarming til noe jeg hadde tenkt på og gruet meg til i over 1 år: Åpen mikrofon på Litteraturhuset i Oslo. Flere ganger har jeg nesten kommet meg dit, men så har småbarnslivet med sine forpliktelser satt en stopper for trangen til å gå på trynet eller vokse som menneske, eller muligens få oppleve begge deler.

Denne gangen, fredag 15. september 2023, klaffet alt. En god venninne gikk med på å være med som støttekontakt og heiagjeng, så jeg kunne føre det inn i min kalender. Så slengte en annen skriveglad hederskvinne fra her i Asker seg på. Og til slutt, som toppen på kransekaka, en skrivende venninne i Oslo som har vært på nippet til å bli med flere ganger.

Vi fant hverandre på toget og i lobbyen, 3 kvinner pluss meg som fellesnevner. To av oss leste egen tekst, alle skal gjøre det neste gang har vi avtalt. Det var glissent i lokalet da vi kom. Etter spekulering og usikkerhet kom øyeblikket vi alle, i alle fall flere av oss, hadde ventet på: Papirarket med listen ble lagt frem for oss. Her kunne vi da bokstavelig talt skrive oss opp på en liste. Kl 21 satte kveldens vert Sandra Kolstad i gang sin samtale med kveldens gjest.

Ikke drikk for mye

Etter en kort pause begynte oppleserne. Jeg passet på å gå på do, var livredd for å måtte stille tissetrengt på scenen. En øl hadde jeg kjøpt, men jeg drakk den sakte for å ikke miste kontrollen over nervene. Etter noen opplesninger av ganske lyriske tekster, var det klart for mitt bidrag: introduksjon til historien om livet som ansatt i offentlig sektor. Teknologien var på min side denne gangen, teksten som var kortet ned for å kunne leses på 3 minutter, kveldens leseres tilmålte tid, var lastet ned og tilgjengelig på laptopen min.

Døren hadde gått opp noen ganger etter at lyset ble slukket og samtalen på scenen var i gang. Da jeg reiste meg, så jeg ut over et fullsatt kjellerlokale. Heldigvis fikk jeg lyskastere på meg på meg og så ikke annet enn et flomlys omgitt av mørke da jeg så ut over salen fra talerstolen. I tillegg til skjermen min. Resultatet kan du se ovenfor. Litt applaus og en kommentar fra Sandra Kolstad om at hun så min karakter Annika levende for seg, fulgte. Min venninne Karin leste opp sin utleverende og fabelaktige utblåsning om sin uvanlige bakgrunn. Til stor applaus, hun var strålende!

Nye fellesskap blir til

Litt senere på kvelden sto jeg i gangen og småpratet med et par av de andre oppleserne. Vi hadde med ett et lite fellesskap vi, det var veldig trivelig! De var litt eldre enn meg, og vi siterte fra samme diktbok mer om enn for barn, kalt Barske børnerim. Vold i nære relasjoner får en absurd og makaber fremstilling i denne boka. Så kom to menn på min egen alder, forbi. De jobbet selv i offentlig sektor, roste meg for fremstillingen min, de hadde ledd mye og kjent seg veldig igjen. De gledet seg til å høre fortsettelsen av historien en dag. Det gjør jeg også, ettersom jeg fortsatt holder på å skrive den.

Vi fire som møttes som gruppe for første gang samlet i kveld, har blitt et nytt fellesskap.

Neste utfordring er klar: stand-up før året er omme!

Jeg grugleder meg allerede.

Challenge succeeded!

Alt i alt ikke bare overlevde jeg denne utfordringen, men fikk ny inspirasjon og giv til å fortsette med å skrive en roman om å balansere verv, småbarnsliv og full jobb i offentlig sektor.

Dette var en utfordring ingen ba meg om å gjøre, så jeg sier som Barney i How I Met Your Mother: Challenge accepted! Og føyer til Challenge succeeded!