Döner macht schöner
Da jeg bodde i Berlin, spiste jeg i en periode så ofte döner kebab at jeg ble sår i munnvikene. Da kunne jeg enten slutte å spise döner (helt uaktuelt!) eller gå over til den mykere lefsevarianten dürrüm döner. Du kan få döner hvor som helst i Berlin etter hvert. Men det er bare döner i Kreuzberg, nærmere bestemt på Kottbusser Tor som duger for meg. Hit går både U-Bahn og S-Bahn, og du finner minst 2 gode dönersjapper få skritt fra perrongene.
Gå enten nordover mot Oranierstrasse, rett over fotgjengerfeltet. Sjåførene kan være aggressive her, så vent på grønn mann. Kommer du fra U-bahn og er heldig i labyrinten av utganger, kommer du ut rett ved den. Velger du en annen utvei og kommer ut på sørsiden, kan du skimte skikkelser med mørkt hår bak en sky av mel i vinduet. Rett ved en passasje for biler under en betongblokk med parabolantenner på minst annenhver balkong ligger en sjappe nr. 2.
Veggene er dekket med lyseblå, små fliser og bordene er i mørkebrun respatex. Her må du enten lære deg litt tysk eller legge skjebnen din i noen andres hender når innehaverne med bredt smil og tykk, tyrkisk aksent spør: Salat komplet? og Sosse alles? Da får du en herlig miks av rødkål, løk, hvitløkssaus, sterk saus osv. De gode stedene selger ikke alkohol. Hvis du vil ha en øl, ta da med deg döneren, (svar da "zum mitnehmen", når de spør deg "Hier sitzen?"), fortsett sørover. Snart finner du kiosker som selger hva det skal være av drikke og en gressplen langs Spree, Berlins kanal eller elv. Kanskje sitter noen på steinbrua og spiller en låt på gitar, mens en båt snegler seg forbi, noen svaner glir elegant over vannflaten, solen er på vei ned og du nyter tysk-tyrkisk mat på sitt beste.