Høsttur til Gupu

Vi starter turen tidlig på ettermiddagen. Vi sykler hjemmefra og passerer Jansløkka skole i 14-tiden. Vi unner oss en belønning allerede på starten av turen. På kafe Smia ved NaKuHel er det kø, men det er verdt å vente på et par vafler med syltetøy. Det er mange som er på vei rundt Semsvannet denne i dag. Til tross for at det nettopp har blitt oktober, varmer solen godt. Når vi tar av mot Gupu ved nordøstsiden av vannet, tynnes det raskt ut i rekkene.

I bakkene oppover skorter det på turgleden. Da er det fint å ha med noen godbiter og drikkeflaske, samt å kunne dele den tilsynelatende uendelige bakken opp i mindre deler. Som frem til avstikkeren til høyre etter hvert, laget av fyllmasser og et rør til bekken. Og lysningen i et av de flate partiene, og så innhengningen når veien tar skarpt til venstre. Vi mener å huske å ha sett geiter i den innhengningen i gang, men det kan hende vi bare innbiller oss.

På nytt må vi tråkke tungt oppover, og passerer en liten bekk lagt i rør. Veien snor seg mot høyre og venstre, og vi må forsere gjørme og steiner. Så får vi øye på noen trebygninger vi ikke har sett tidligere. Vi setter fra oss syklene og går for å utforske. To gapahuker med sittebenker inne, samt kroker til hengekøyer inne og ute dukker opp foran oss. Utedo, vedlager og bålplass er det også her. Her kunne vi absolutt fått det trivelig for natten! Men det får bli en annen gang når vi er bedre forberedt.

Vi kommer til et Y-kryss og kjenner igjen stien som slutter seg til oss. Her har vi kommet opp når vi har gått til fots til Gupu og tatt stien opp til venstre kort tid etter avstikkeren fra Semsvannsrunden. Den siste etappen mot Gupu er til tider for steinete for oss, og vi triller en del. Snart skimter vi Gupu og unner oss enda flere godsaker. Betjeningen er hyggelig som vanlig. Ved pianoet står flere noter klare, og jeg vurderer om jeg skal prøve meg på en vals av Frederic Chopin. Jeg har hørt den på radio, da hørtes den lett ut. Det er flere gjester her, og jeg bestemmer meg for å spare dem for klimpringen min.

Vi har brukt en time opp, min makker på 10 år og jeg. Etter en diskusjon om hjemveien tar jeg en sjefsavgjørelse som voksen om at vi skal ta en rundtur, og ikke dra tilbake samme vei. Vi har tross alt dratt fra Gupu til Tveiter flere ganger tidligere, og så vidt jeg husker, gikk det fint. Vi finner dessverre raskt ut at det ikke er særlig til sykkelvei når vi har valgt oss. Vi går først over den åpne plassen fra Gupu og tilbake i retningen vi kom fra. I stedet for å ta samme vei tilbake, det vil si til høyre etter første port, så tar vi den blåmerkede stien rett frem eller svakt mot venstre. I stedet for å snu ved første hindring, insisterer jeg på at vi sikkert finner en utmerket sykkelvei etter kort tid.

Etter tung trilling ser vi Furuholmen til venstre, og et slikt som lover at Tveiter er drøye 3 km unna. Vi er nå på en bred vei belagt med oppkuttet kvist, og det lover godt. Gleden blir kortvarig, og det blir mye trilling over røtter og steiner før vi endelig kommer tilbake til sivilisasjonen. Jeg prøver å skyve bort tanken om at vi ble overfalt av en hjortelusfluesverm i dette området i fjor, og håper at de har gått i dvale for sesongen. Da vi endelig når grusveien rett før Halvorsenhytta, som for oss er kjent territorium, en drøy time etter at vi forlot Gupu, og uten et eneste insektsbitt, må vi felle noen gledestårer og feire med de siste sjokoladebitene vi har.

Herfra er det bare velstand. Vi kan suse ned, først til Tveiter gård og så rundt Semsvannets vest- og sørside tilbake mot NaKuHel. Rene sjarmøretappen i forhold til hva vi nettopp har vært gjennom. Vi innser at vi har vært på tur rundt Semsvannet i dag, men en litt mer strabasiøs og dramatisk omvei enn vi hadde sett for oss.

En sykkeltur fra NaKuHel til Gupu er overkommelig også for små barn, jeg mener å huske at vi var her for 2 år siden med et barn som da var 6 år gammelt. Da dro vi tur-retur, som nok er best dersom man vil ha en forutsigbar tur med utfordringer i etapper på vei opp, og flott utsikt hvis du tar deg tid til et stopp eller to på veien.