Som aktiv i lokalpolitikk satte jeg meg mer inn i valget enn de fleste. Jeg sto på stand, banket på dører, leste inn valgprogram og la det ut som podkast og delte ut brosjyrer i rushtiden. Jeg hadde oversikt over hva vi ville med kommunen vår. Men hva bestemmer egentlig kommunene? Som jeg ofte har gjort i det siste, går jeg til lovverket først for å lære, en av primærkildene våre. Og se det - vi har faktisk en kommunelov, eller en Lov om kommuner og fylkeskommuner. Jeg var nylig på et kurs i jobbsammenheng hvor det var en herlig og broket forsamling av ulike yrkesgrupper. Fellesnevneren var at vi skulle lære oss HMS. Noen var der frivillig, og andre ufrivillig. Mer om det kurset en annen gang, det var i aller høyeste grad verdt å skrive hjem om! En av deltakerne var en pensjonert advokat som kunne fortelle at noe av det mest interessante om en lov, var faktisk formålet. Ofte er formålsparagrafen selve innledningen i loven. Så også for kommuneloven. Slik lyder formålsparagrafen:
§ 1.Lovens formål.
Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling. Loven skal også legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard.
Hva sier dette oss? Jommen er ikke "bærekraftig utvikling" nevnt. Kan vår alles Gro Harlem Brundtland ha hatt en finger med i spillet? Videre står det noe som jeg synes er vakkert: "en tillitskapende forvaltning" og en "høy etisk standard". Dette sier noe om ansvaret som hviler på våre folkevalgte.
Javel, så vi skal være flinke og til å stole på, samt drive en rasjonell og effektiv forvaltning. Hva skal vi videre? Bare Kongen kan endre navn, og er man over 5 000 innbyggere kan man kalle seg en by, men man må ikke. Videre er minimum antall representanter avhengig av hvor mange innbyggere det er i kommunen. Jeg merker meg at alle minstemålene er oppgitt i oddetall. Ved å unngå partall unngår man stillstand, vil jeg tro. Formannskap må velges og består av minst 5 medlemmer. Kommunestyrene og fylkesstyrene kan opprette faste utvalg og komiteer, men må ikke. Det er mange regler om hvem som er valgbare eller ikke. Kommunen kan velge en parlamentarisk styreform, men det tar tid. Hvis man vil samarbeide tett med andre kommuner, kan man velge interkommunalt samarbeid eller å være en samkommune.
Det jeg stopper opp ved etter mye spesifikasjoner om saksbehandlingsregler, er et tegn på åpenhet. Alle har rett til å overvære møter i folkevalgte organer. Med flere muligheter til å lukke det dersom det skulle være gode grunner til det.
§ 31. Møteoffentlighet
1. Enhver har rett til å overvære møtene i folkevalgte organer.
2. Et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når det foreligger lovbestemt taushetsplikt.
3. Et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når det skal behandle en sak som angår en arbeidstakers tjenstlige forhold.
4. Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når hensynet til personvern krever det.
5. Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det, og det vil komme fram opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt offentlig innsyn etter lov 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) dersom de hadde stått i et dokument.
Videre er det positivt å se hvor lite som må til for å kunne fremme et forslag kommunen eller fylket må ta stilling til.
§ 39 a.Innbyggerforslag
1. Innbyggerne i kommunen eller fylket kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Kommunestyret eller fylkestinget tar selv stilling til om forslaget gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet.
2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Tidsfristen gjelder ikke dersom forslaget henvises til behandling i forbindelse med pågående plansak etter plan- og bygningsloven. Forslagsstillerne skal informeres om de avgjørelser som treffes, og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget.
3. I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette hara)samme innhold
som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelse, ellerb)samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i løpet av valgperioden.
Kommunestyret eller fylkestinget tar selv stilling til om forslaget omfattes av bokstav a eller b.
4. Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragraf, og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan ikke påklages med mindre dette følger av andre regler.
Jeg ble ikke så mye klokere av å lese kommuneloven, men jeg gir ikke opp, og jakten fortsetter.