I flere år har jeg rakket ned på en TV-serie jeg aldri har sett. Hvorfor? Fordi noen jeg kjenner ikke likte den. Vedkommende har jeg ikke kontakt med lenger. Men det han sa, holdt jeg fast ved i flere år, mye lenger enn jeg kjente ham. Serien bar preg av mange overdrivelser sa han. Det var et politisk drama. Og hovedpersonens argeste motdebattant og ideologiske fiende i stortingssalen, var også hennes hemmelige kjæreste. Jeg så for meg hvordan en FrP-er og en SV-er hamret løs på hverandre verbalt, før de rett etterpå hamret løs på hverandre fysisk mellom laknene. For en møkkaserie, sa jeg til meg selv og andre. I mellomtiden elsket jeg den danske serien Borgen, og tenkte at ja, danskene får til så mye mer enn oss på denne fronten.
Jeg vet ikke hva det var som fikk meg til å søke opp "Ved kongens bord" for litt siden og begynne å se på den med egne øyne. Kanskje ville jeg se selv hvor forferdelig den var? Eller var det en gnagende følelse om at jeg kanskje hadde tatt feil? Noe måtte jeg gjøre mens jeg skulle bruke noen timer på å pusse valthornet mitt skinnende blankt før en konsert.
Så jeg satte på første episode mens jeg rigget meg til med pussemiddel og kluter. Ved kongens bord kom ut i 2005, snart 20 år siden. Vi møter Tove Steen, lykkelig gift østlending bosatt i Bergen med en snart voksen datter. Hun har kofferten pakket for å dra til Harvard med ektemannen Arvid for å forske på helseøkonomi, da hun blir bedt om å ta over som helseminister etter at den daværende helseministeren dør av hjerteslag på en utenlandstur. Tove takker ja til jobben, får hilse på Kongen (uten at vi får se det selvfølgelig), får en personlig sekretær som skaffer kjoler til henne, blir hengt ut på Gullrekka på TV og får flere vanskelig saker i fanget. Da er det jo bra å være at en av naboene i det dølle pendlerleilighetskomplekset er en kjekk og hjelpsom opposisjonspolitiker som kjenner saksfeltet godt.
Likheter med Makta
Tove Steen blir hentet inn få måneder før et stortingsvalg og skal bare holde plassen varm til etter valget. Hun bør gjøre det bra nok så hun ikke blamerer regjeringen, men samtidig ikke skinne for sterkt og ta glansen fra dem. Akkurat som i Makta, kommer en person inn fra sidelinjen som en midlertidig løsning. Men de som hanket nykommeren inn, mister etter hvert kontrollen over situasjonen når nykommeren viser seg å bli svært populær.
Ikke uventet blir det både oppturer og nedturer for den ferske ministeren, både på jobb og privat. Artig er det å lese på rulleteksten at Jonas Gahr Støre var prosjektkonsulent for Ved kongens bord. På den tiden var han generalsekretær i Norges Røde Kors og hadde vært stabssjef for Gro i WHO og statssekretær for Jens Stoltenberg. Skildringen av det politiske miljøet virker troverdig på meg. Som blodfersk lokalpolitiker, med en 1. varaplass i kommunestyret, kunne jeg kjenne igjen den gode tonen mellom politikere fra ulike partier.
En annen forbindelse mellom de to TV-seriene er skuespiller Lasse Kolstad. I Makta er han en aldrende Trygve Bratteli, mens han er betydelig yngre i Ved kongens bord naturligvis, og spiller en forbigått statssekretær.
Pressemiljøet virker til tider litt karikert for meg, men ikke for mye. Tove og Arvids gode venn Jørgen er politisk journalist i Aftenposten. Mens Jørgen er opptatt av å komme til bunns i et mistenkelig drap på en god journalistvenn i Russland, og viser omsorg for Tove når rykter begynner å svirre, er VG-journalisten Ulrik en skikkelig sleiping.
Det var mest merkbart i form av at ingen hadde smarttelefoner. Pendlerleilighetene så veldig stusselige ut. Jeg tviler også på om en minister bor på samme adresse som stortingsrepresentanter, men her kan jeg ta feil.
Anniken von der Lippe er som alltid god. Hun ble nominert til den internasjonale Emmy-prisen. Hun vant ikke, men tok revansj da hun vant for Øyevitne 10 år senere. Karakteren hennes virker litt i overkant naiv noen ganger, men hun skal jo være en nykommer i miljøet sitt. Jeg tror også på uformelle regjeringslunsjer hvor man snakker fritt og hvor statsministeren er vennlig, men bestemt. En litt hysterisk politisk rådgiver virker ikke så sannsynlig for meg, men det kan jo hende at sånt kan skje.
Ulikheter
Musikken i Ved kongens bord er krisedårlig. En ensom elgitar slår an dramatiske toner. Dette minner meg om Melrose Place fra 90-tallet. Dersom du ikke skulle ha noe forhold til dette, så tenk el-gitarsolo som skal være både rocka og dramatisk samtidig. Til sammenlikning vant musikken til Makta ved komponist Kåre Vestrheim pris for beste musikk på Cannes-festivalen for serier.
I Makta flyter alkoholen tilsynelatende fritt. Det antydes at statsministeren spilt av Nils Ole Oftebro i Ved kongens bord er fra KrF og det er ganske kjedelige lunsjer med pålegg og brus på dem. Det er litt mer hæla i taket når norske delegasjoner drar til Russland for å forsegle organdonasjonsavtaler. Tove selv blir dritings etter den første uka som minister etter å ha blitt harselert med på Gullrekka.
Litt som Gro er Tove dyktig og ser ut til å ta jobben mer seriøst enn mange av de rundt henne.
Er eller var pendlerleilighetene virkelig så grå og kjedelige som de fremstilles i Ved kongens bord? Tove beskriver den kjipe leiligheten sin som en glattcelle. Så ille er den ikke, men både den og den smale gangen med strie på veggen, er ganske enkle og sparsommelige. I lys av skandalene med pendlerleilighetjuks de siste årene er det spesielt å se de trauste hyblene Tove og de andre politikerne bor på. Da Viktor Normann ble minister for en del år siden, viste han stolt frem den nye jobbleiligheten i Oslo. Det var rene ambassadørboligen og alt annet enn traust. Journalistene beskrev hvordan de skvatt til da Normann føk ned mot gulvet og stoppet opp rett før ansiktet hans traff gulvet. Rett før hadde han heldigvis grepet tak i noen treningsstropper som hang fast øverst i dørlisten. Da det stormet rundt ham fordi han ville flytte ut statlige arbeidsplasser, kom det frem at han hadde insistert på å ha flygel i leiligheten sin fordi det roet ham ned å spille på det.
Det er kanskje ikke et viktig poeng i serien, men jeg forstår hvorfor vi har pendlerleiligheter. Hvordan skal ellers folk fra hele landet kunne være representert i det politiske maktsenteret i Oslo? Stortingsrepresentanten Dahl, som Tove etter hvert samarbeider mye med, drar stadig hjem til sin dødssyke kone i Sarpsborg. Om Dahl hadde hatt krav på en pendlerleilighet i virkeligheten, er jeg usikker på, det er kanskje akkurat på grensen til hvor langt unna man er før man pendler.
Det er en del død i serien, sikkert mer enn det som er normalt. Jeg gikk på ungdomsskolen da Johan Jørgen Holst døde mens han var utenriksminister i 1994. En klassevenninne kjente ham personlig og gråt mye, mens jeg ikke hadde hørt om ham. Ved kongens bord kom ut i 2005 og serieskaperne fikk i likhet med resten av landet med seg tidligere helseminister Tore Tønnes selvmord i desember 2002. Så dødsfall i norsk politikk er ikke ukjent, selv om det skjer utrolig sjeldent. Så i Ved kongens bord er dramatikken skrudd opp til maksimalt nivå, og det kan kanskje bli litt mye for noen, som for min kollega i 2007. Men dette er en dramaserie og mye skit må skje på kort tid for at vi som seere skal gidde å følge med.
Ligger de sammen eller ikke?
Allerede i barnehagen begynner vi å spørre: er dere kjærester eller ikke? Og så fortsetter vi å lure på ting vi ikke har noe med, helt til vi dauer sikkert. Hva som egentlig skjedde mellom Gro Harlem Brundtland og Reiulf Steen får vi aldri vite. Han fortsatte å hevde, helt frem til sin død, at joda, han hadde vært intim med Gro. Jeg mener å huske at min salige far en gang sa at alle visste at de holdt på. Han var på ingen måte tett på Arbeiderpartiet eller sentrale personer der på 70-tallet på noen som helst måte, og kan umulig ha hatt noe innsideinformasjon om saken. Med mindre det kommer ut en Edderkoppen 2-bok i fremtiden, hvor det viser seg at ikke bare en møbelhandler på Jessheim, men også en kafeteriainnehaver på Frognerbadet, som min var far, satt med pikante lydopptak som nå ser dagens lys.
Også i Ved kongens bord går det etter hvert rykter om helseminister Tove Steen fra Høyre og Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann Harald Dahl. I motsetning til virkeligheten, får vi i fiksjonen en fasit som jeg ikke skal gå nærmere inn på her. Begjæret er en voldsom kraft, som har kjørt karrierer og godt planlagte politiske prosjekter i grøfta. Og ekteskap, selvfølgelig. Har det forekommet utroskap i politiske miljøer har det gått meg hus forbi. Men maktmisbruk og å ta seg til rette ovenfor andre har dessverre også jeg fått med meg. Begjæret etter andre som ikke ønsker å bli begjært, samt begjær etter aksjer har ført til en del støy i politikken.
Rått parti
Mye har skjedd siden Ved kongens bord ble spilt inn. Estetikken er en annen og det har heldigvis skjedd mye på grafikkfronten. Det ble laget bra musikk før, men det gikk denne serien hus forbi dessverre. Heldigvis er det uaktuelt å si n-ordet på TV nå, det var det ikke da. Det som er trist å se, er at det er en påminnelse om en tid hvor vi var optimistiske ovenfor Russland. Det er tross alt et av våre naboland. Om vi noen gang har hatt noe helsefaglig samarbeid med dem og om det i så fall hadde vært lurt, aner jeg ikke.
Makta er helt klart kulere og bedre enn Ved kongens bord. Men den var ikke så ille som jeg hadde trodd. Det er helt gratis å se den, takket være NRKs rause arkiv. Kanskje har du selv en bok, en film eller en serie du har avskrevet som forferdelig, uten at du har sett den? Hva med å sjekke om det faktisk stemmer?